GWPF and the BEST temperatures - in retrospect

Climate contrarians often make assertions and promote theories that go against what most climate scientists argue. When assertions prove to be wrong, the contrarians make new assertions instead of acknowledging that their previous ones were wrong. It is important to focus on this behavior. In this blog post I will look at a faulty assertion about the BEST temperatures made by two conservative think tanks five years ago.

Richard Müller and his team at Berkeley released the first version of the BEST land-only temperature series in 2011. He had been sceptical about the quality of the temperature series from NASA, Met Office and NOAA ¹. But the first version of the BEST temperature series confirmed the warming shown by the other land-only temperature series, and Müller stated that 'There is no reason now to be a skeptic about steadily increasing temperatures'.

Skidager og snødybde i Nordmarka

Skimulighetene i marka utenfor Oslo betyr mye for mange. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er mer enn 25 cm, og i innlegget kaller jeg slike dager for skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka fra 1898 til 2016. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. Denne er tilgjengelig på rimfrost.no og er basis for Figur 1 ¹.

Figur 1:   Antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo.

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året.

NOAA supplies two global surface temperature series

NOAA supplies two series with the global surface temperature anomalies. The series use different reference periods. The monthly anomalies in the two series differ a little from month to month also after having been converted to the same reference period, but the mean of the differences is close to zero. I examined this topic in order to decide which of the two series to use, and my conclusion is that both can be used because they result in the same temperature trend. But I am curious as to why NOAA supplies two different series with the global surface temperature.

Better to focus on the CO2 emissions than on the temperature

We tend to focus on the global surface temperature when we worry about man-made climate change. But it is better to focus on how much more carbon we can emit to the atmosphere before we are doomed to an unacceptable warming. This is because the warming is delayed with decades and centuries relative to the emissions, and because there is a natural variability in the temperature in addition to the long term warming trend. It is better to to concentrate on our work task, which is to reduce the emissions.

The ambitious goal in the Paris agreement (COP21) is to hold 'the increase in the global average temperature ... well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels' ¹. There is a huge gap between this goal and the present actions and short term politics. A possible explanation of the gap may be that we wrongly believe that can wait some years, maybe even a decade, before drastic reductions in the emissions must be implemented. This misunderstanding may be fueled by focusing too much on the temperature, which increases rather slowly due to the inertia in the climate system.

Togradersmålet, vi har dårlig tid

På klimamøtet i Paris i desember ble 195 land enige om å begrense global oppvarming til godt under to grader celsius, helst under halvannen grad, i forhold til før-industriell tid ¹. Denne målsettingen ble omtalt som en marsjordre. Men hverken handlinger eller konkrete planer tyder på at vi tar marsordren på alvor. I følge Miljødirektoratet økte de norske utslippene fra 2014 til 2015 ². Klima- og miljøvernminister Helgesen kan heller ikke love utslippsreduksjoner i de neste to årene ³.

Jeg vet ikke hvorfor det er et slikt enormt sprik mellom målsettingen på den ene siden og handlinger og konkrete planer på den andre siden. En mulig årsak kan være at de som bestemmer og styrer tror at vi har bedre tid på oss enn vi har. Tregheten i temperaturutviklingen kan forlede oss til å tro at vi kan vente noen år før vi foretar drastiske utslippsreduksjoner. Men det kan vi ikke, noe jeg vil forklare i dette innlegget.

Weather balloons confirm global warming

Temperatures measured at the earth's surface show global warming. Temperatures measured at different altitudes in the atmosphere is as expected for a global warming caused by rising concentrations of greenhouse gases.

Norge indikerer for små reduksjoner i klimagassutslippene

På klimamøtet i Paris i desember 2015 skal verdens land forplikte seg til reduksjoner i sine klimagassutslipp etter 2021. Nasjonene er bedt om på forhånd å indikere bidragene¹ som de er villige til å forplikte seg til. Indikasjonene som er sent inn så langt, er ikke tilstrekkelige til å nå togradersmålet², som er å holde temperaturstigningen siden førindustriell tid under to grader celcius.

Norge sendte inn sine indikasjoner i slutten av mars. De er å redusere utslippene i 2030 med 40 prosent i forhold til det de var i 1990³. Noen av reduksjonene vil gjøres med kjøp av klimakvoter i EU systemet. Climate Action Tracker vurderer bidragene som de enkelte nasjonene indikerer. De hevder at togradersmålet ikke vil bli nådd hvis alle nasjonene legger seg på det samme ambisjonsnivået som Norge indikerer⁴.