Skidager i Nordmarka t.o.m. 2024

Både i 2016, 2018,  2020, 2022 og i 2023 skrev jeg innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 velger jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det er interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. 

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Skisesongen 2024 begynte lovende, med snøfall allerede i slutten av oktober. Den første skidagen kom imidlertid først 10. desember, som er ganske normalt. Deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 11. april med unntak av 19 desember. Se Figur 1, som er et utsnitt fra en tilsvarende figur på Yr.  Det gir totalt 123 skidager i sesongen 2024.

Figur 1: Snødybde [cm] på Bjørnholt i skisesongen 2024.

I fjor holdt snødybden seg over 25 cm helt til 6. mai. Jeg tar likevel sjansen på å publisere årets innlegg nå i slutten av april, både fordi det nå ikke er snø på Bjørnholt og fordi værvarselet fremover er mildt. Jeg får heller korrigere innlegget i ettertid hvis det skulle falle mye snø i mai.

Figur 2 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2024. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste to sesongene har jeg hentet dem fra Yr.

Figur 2: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste åtte sesongene er 51, 126, 103, 45, 118, 89, 136 og 123 skidager.

Snødybde i Nordmarka gjennom vinteren t.o.m. 2023

Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Dette spørsmålet er bakgrunnen for det forrige innlegget Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023. Innlegget som du leser nå, analyserer snødybdene fra en litt annen vinkel, og det analyserer snødybdene gjennom hele vinteren. 

Den meteorologiske stasjonen på Bjørnholt ligger 360 meter over havet i det aktuelle området. Der har vi frem til nå sammenhengende snødybdemålinger fra november 1954 og sammenhengende temperaturmålinger fra oktober 2007. De 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger er basisen for dette notatet.

Snødybdene endrer seg mye gjennom kalendermånedene. Mest i månedene tidlig og sent på vinteren, men også midt på vinteren. Derfor deler jeg hver måned inn i fem deler og beregner middelverdien av snødybdene i hver del. Den første delen er datoene fra 1. til 6., andre delen fra 7. til 12., midterste delen fra 13. til 18., nest siste delen fra 19. til 24., og siste delen fra 25. og ut måneden.

Jeg deler de 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger opp i sju tiår, som vist i symbol/fargeforklaringen øverst til venstre i figuren under.

Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023

Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Aktuelle tidspunkt for Holmenkollmarsjen i 2024 er midt i februar og midt i mars. Dette spørsmålet er bakgrunnen for innlegget som du leser nå.

Innlegget er et lite utdrag fra notatet Snødybde og temperatur i Nordmarka gjennom vinteren t.o.m. 2023. Det går gjennom alle månedene fra november til mai. Det har mange flere figurer, og det gjengir de numeriske verdiene som figurene bygger på. Senere i innlegget omtales det som Bakgrunnsnotatet. 

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2023

Både i 2016, 2018,  2020 og 2022 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men nå i 2023 velger jeg å gjøre det allerede etter ett år, av to årsaker. I vinter ble jeg kontaktet av Nils Andberg i Skiforeningen som lurte på hvordan snøforholdene utvikler seg gjennom skisesongen. Både han og jeg hadde en subjektiv oppfatning av at klimaendringene hadde ødelagt mer i den første delen enn i den siste delen av vinteren, og vi var begge interessert i om dataene støttet vår oppfatning. Innleggene etter det som du leser nå, vil handle om dette. Den andre årsaken er den veldig gode 2023 skisesongen. Det er interessant å se den i sammenheng med de foregående skisesongene. 

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Skisesongen 2023 begynte ikke så lovende. Den første skidagen kom først 22. desember. Men deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 6. mai.

Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2023. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt.

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

Grønn vekst eller nedvekst

I mange tiår har den rådende klimapolitikken basert seg på at utslipp av klimagasser og belastningen på miljøet kan reduseres selv om økonomien vokser. Dette skal skje gjennom grønn vekst der vi bruker ny og bedre teknologi for å produsere energi, varer og tjenester smartere, og ved gjenbruk av materialer. Noen tviler på om det er mulig. En av disse er Jason Hickel. I boken Less is More - How Degrowth will save the World argumenterer han for at forbruket i rike land må reduseres.

Boken til Jason Hickel er god, og jeg skjønner godt argumentasjonen hans. Med den rådende grønn vekst modellen gjennom de siste fem tiårene har både utslipp og belastning på miljøet økt, og da er det nærliggende å konkludere med at modellen ikke fungerer. Men det er alltid nyttig å høre motargumenter. På Oxford universitetet var det nylig en god diskusjon mellom forfatteren Jason Hickel og professor Sam Fankhauser. Sistnevnte argumenterer for grønn vekst. Diskusjonen ble tatt opp på halvannen time lang video som nå ligger på Youtube. Et innlegg på Lars Verkets nettside homoludens gjorde meg oppmerksom på den. (Videoen starter litt ut i diskusjonen. Du må dra slideren tilbake til start for å få med alt.)

Det forrige innlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, baserer seg mye på boken til Jason Hickel. Mesteparten av det jeg skrev der ble ikke sagt i diskusjonsvideoen, og det blir derfor ikke gjentatt i innlegget som du leser nå.

Jeg vil i dette innlegget prøve å gi et mest mulig objektivt omtale av videoen. 

Nedvekst for å nå klimamålene

Norges mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Kirsten Øystese skrev om det i januar 2022 i artikkelen Slik kan vi nå 2030-målet på Energi&Klima. Etter en grundig gjennomgang av de forskjellige utslipp-sektorene konkluderer hun med at det ikke er helt umulig. Men mellom linjene skinner det gjennom at hun ikke tror at det vil skje. Min egen reaksjon var at det definitivt ikke vil skje, med mindre økonomien kollapser på en måte som ingen ønsker.

Hennes gode gjennomgang får meg til å innse at med dagens ovenfra-og-ned innfallsvinkel i en økonomi som vokser er det umulig å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 uten å gjøre dumme ting og/eller å øke utslippene globalt. Globalt er det dumt å elektrifisere sokkelen, for den strømmen kan gi bedre klimagevinst til en mindre kostnad andre steder. Dessuten vil Norge med dagens prognoser ikke ha kraftoverskudd i 2030; vi trenger strømmen på land. Vi kan legge ned produktive oljefelt i stor skala. I transportsektoren kan vi skrote fullt brukbare biler, lastebiler etc og erstatte dem med elektriske kjøretøy. Men kjøretøyene vi skroter vil bli brukt andre steder, dvs. at vi bare flytter utslippene. Dessuten er det store utslipp i forbindelse med produksjon av elektriske kjøretøy, selv om de kommer i utslippsregnskapene til andre land. 

Men sett fra individnivå tror jeg at 55 prosent utslippskutt er mulig. Hver enkelt kan minimere flyreiser, bile mindre, kaste mindre, spise mer plantebasert mat, ikke kjøpe unødvendige ting som nye klær når en egentlig har nok, feriere i nærområdet, osv. Dvs. at målet er mulig på individnivå gjennom nedvekst.

Som det fremgår av forrige avsnitt er det enkelt å redusere utslippene på individnivå. Men å gjøre det kontrollert på nasjonalt og globalt nivå er mye vanskeligere. 

Etter å ha lest Øystese's artikkel kom jeg over en artikkel i The Trouble, Ecosocialism is the Horizon, Degrowth is the Way. Den er om boken Less Is More - How Degrowth Will Save the World av Jason Hickel. Artikkellen begynner med omtale av selve boken, og den avslutter med et langt intervju av forfatteren. Spørsmålene er gode, og intervjuet utdyper synspunktene hans. Jeg anbefaler derfor å lese intervjuet, kanskje etter å ha lest innlegget du leser nå. 

Jeg bestilte Less is More og leste den godt. Resten av innlegget er min forståelse av budskapet til Hickel.

Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er tredje innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Det forrige innlegget viste at i vintermånedene på Bjørnholt synker snødybden mens temperaturen stiger. Innlegget diskuterte også sammenhengen mellom snødybde og temperatur. Innlegget som du leser nå, gjør en tilsvarende gjennomgang av snødybde og nedbør. Utviklingen i snødybde i alle vintermånedene ble vist i det forrige innlegget, og den gjentas ikke her.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2007 og 2008, og de dekker tidsrommet 1993 til 2022.

I alle månedene har nedbørsmengden steget siden midten av 1970-talet.