Dette er fjerde av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.
Mange mener at atomkraft møter motstand fordi dagens lettvannsreaktorer har innebygde svakheter. De er veldig kostbare å bygge og å dekommisjonere (demontere etter endt bruk), det tar lang tid å bygge dem, de bruker uranbrenselet lite effektivt, det har vært flere alvorlige ulykker med dem, de genererer mye farlig avfall som vi enda ikke har en endelig løsning for, og de bidrar til spredning av atomvåpen. Disse svakhetene har fått mange til ikke å ville satse på atomkraft. Noen vil satse på andre typer atomkraftverk som de mener at ikke har disse innebygde svakhetene. Disse alternativene blir gjerne omtalt som moderne og avanserte atomkraftverk. Et eksempel er MDG som vil satse på 'Moderne reaktorteknologi', riktignok uten å konkretisere hva 'moderne' er.
Sammendrag
Nesten alle atomreaktorene som er i drift og under bygging i dag, er lettvannsreaktorer. De bruker vanlig vann som kjølemiddel og moderator. Kjølemiddelet overfører varmen fra atombrenselet til den delen av reaktoren som produserer dampen som driver de strømgenererende turbinene. Moderatoren reduserer hastigheten til nøytronene som frigjøres i fisjonsprosessen slik at de kan generere nye fisjoner. (Fisjon er her spalting av atomkjerne). De alternative reaktortypene bruker andre medier som kjølemiddel og moderator. Noen av dem bruker ikke moderator og de kalles derfor hurtigreaktorer. Det er misvisende å kalle disse alternativene for moderne fordi konseptene som de bygger på, som oftest er mange tiår gamle og har blitt forsket på og prøvd tidligere.
Det hevdes at noen av de alternative reaktortypene kan bruke dagens radioaktive avfall som brensel. Disse kalles formeringsreaktorer. Det krever imidlertid en kostbar og farlig behandling av avfallet først, og bare en liten del av det kan gjenbrukes.
De alternative reaktortypene har, sammenlignet med lettvannsreaktorene, fordeler på hver sine områder, men de har også sine ulemper på hver sine områder. Totalt sett har ingen av dem fordeler som forsvarer risikoen forbundet med dem.