onsdag 15. mai 2019

Strømforbruk enebolig

De neste innleggene vil handle om energi. Strømforbruket i et vanlig bolighus er en nyttig referanse, og det er en av grunnene til at jeg i dette innlegget viser strømforbruket i huset som jeg bor i sammen med familien. Det er et vanlig halvannen etasjes hus med grunnflate 100 kvadratmeter ved Oslofjorden. Det er kald kjeller under huset. Huset ble bygget i 1978 med 10 cm isolasjon i veggene. Det ble påbygget fem år senere med tykkere isolasjon i de nye veggene. Ingen vinduer eller dører er byttet. Isolasjonen er representativ for et 40 år gammelt hus.

I diskusjonen om landbasert vindkraft i Norge blir ofte energisparing og -effektivisering trukket frem som alternativer til å øke produksjonen. I de siste 20 årene har familien vært bevisst på sparing og effektivisering. En av hensiktene med å skrive dette innlegget er å vise hva vi har oppnådd med det, hva det har kostet, og hvorfor vi ikke gjør mer.

Figur 1: Årlig strømforbruk til et halvannen etasjes hus med 100 kvadratmeter grunnflate.Grønne søyle er forbruket til varmepumpen. Røde søyler er strømforbruket som ikke har gått gjennom varmepumpen. (Klikk på figuren for å se den i full størrelse.)
Figur 1 viser strømforbruket f.o.m. 1979. Vi fikk ny smartmåler høsten 2018, uten at det påvirket strømforbruket. Jeg tror derfor at den gamle måleren var korrekt.

tirsdag 19. februar 2019

Atomkraft og spredning av atomvåpen

Dette er sjette og siste innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her.

Al Gore var visepresident i USA i åtte år. Han sa til The Guardian i 2009 at alle diskusjoner rundt spredning av atomvåpen i disse årene var knyttet til sivile atomreaktor-programmer. Ekspertisen knyttet til fredelig utnyttelse av atomkraft kan også brukes til å produsere atomvåpen, og sivile atomreaktorer kan brukes til å produsere spaltbart materiale som er nødvendig når en lager atombomber. Hvis atomkraft skal monne i utfasing av kull, må det bygges atomreaktorer i land som Al Gore mener at det vil være galskap å gjøre det i. Han gjentar de samme synspunktene i et intervju i Grist i 2006.

søndag 17. februar 2019

Atomkraft som balansekraft til sol- og vindkraft

Dette er femte innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her.

I tiårene som kommer vil det bli mye sol- og vindkraft i verdens el-nett. Produksjonen fra disse kildene har en variabilitet fordi solen ikke alltid skinner og vinden ikke alltid blåser. Det er mange måter å løse eller kompensere for disse svakhetene. En måte er å sette inn balansekraft fra en annen kilde. Vannkraft fra magasiner i høyfjellet er en ideell balansekraft. Den kan varieres veldig raskt og uten tap av effektivitet. Norge er derfor i en ideell situasjon mht. balansekraft. Men de fleste områdene i verden er ikke så heldige.

Eksisterende atomkraftverk er konstruert for jevn drift. De kjøres enten på sin nominelle belastning eller så stoppes de helt for vedlikehold og reparasjon. Slike kraftverk er totalt uegnet som balansekraft. I 2017 ble det påvist skader i et tysk atomkraftverk som prøvde å variere belastningen. Etter reparasjon ble det satt i drift igjen i det de kaller sikker modus, som er jevn belastning.

torsdag 14. februar 2019

Atomkraft og økonomi

Dette er fjerde innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her.

Vi bruker vanligvis Levelized Cost Of Electricity, forkortet LCOE, når vi sammenligner pris på elektrisitet fra forskjellige kilder. Den angir hvor mye elektrisiteten minimum må selges for hvis investering, drift og avvikling av et kraftverk skal gå i balanse, dvs. hverken med tap eller gevinst.

En Bloomberg artikkel fra november 2018 viser utviklingen i LCOE mellom 2009 og 2018 for flere kraftkilder. Prisen på sol- og vindkraft falt kraftig i perioden, mens den økte for atomkraft. I 2009 var LCOE fra solkraft nesten tre ganger større enn fra atomkraft, og LCOE fra vindkraft var omtrent den samme som fra atomkraft. I 2018 var atomkraft mer enn tre ganger dyrere enn både sol- og vindkraft.

onsdag 13. februar 2019

Atomkraft og miljø / klima

Dette er tredje innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her.

Selve atomkraftverket slipper ikke ut klimagassen karbondioksid slik fossile kraftverk gjør. Derfor hevder mange at vi må satse på atomkraft for å unngå en klimakrise. Hvis alternativet til atomkraft for fremtidig energiproduksjon hadde vært fossil energi, hadde dette vært et tungtveiende argument. Men alternativet til mer atomkraft er mer sol- og vindkraft kombinert med løsninger som tar hensyn til variabiliteten til sol og vind. Ved å satse på disse fornybare energikildene blir utslippene av karbondioksid mindre enn ved å satse på atomkraft.

tirsdag 12. februar 2019

Atomulykkene i Chernobyl (1986) og i Fukoshima (2011)

Dette er andre innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegg her og det neste innlegget her.

I Folkeopplysningen på NRK1 26. september 2018 sa Berit Salbu at mellom 85 og 90 mennesker døde av stråling etter ulykken i Chernobyl, og at 15 barn døde av skjoldbruskkjertelkreft forårsaket av stråling. Hun sa at en ikke har sett økning i andre kreftformer. Hun virket sikker i sin sak, og både hun og programmet etterlot inntrykk av at det ikke har vært dødsfall pga. overhyppighet av kreft pga. strålingen. Salby er professor i radiokjemi, og hun ble presentert som en av de fremste ekspertene på konsekvenser av stråling. Hun og programlederen refererte flere ganger til Chernobyl Forum. Men både forumet og relevante internasjonale organisasjoner forteller en helt annen historie.

Atomkraft

En medstudent og jeg hadde for snart 50 år siden prosjektoppgave på NTNU om atomkraft. Vi skrev en rapport der hverken stråling eller ulykker var noe stort problem, og der det fantes gode løsninger for håndtering av radioaktivt avfall. Vi vurderte ikke om stor utbygging av atomkraft ville gjøre det mulig for flere nasjoner å utvikle atomvåpen og for terrorister å skaffe seg atomavfall for terrorangrep. Vi tok feil. Flere industrinasjoner, som gjennom årtier har satset på atomkraft og har både ekspertise og erfaring på området, vurderer nå problemene rundt atomkraft som så store at de vil stenge eksisterende atomkraftverk uten å erstatte dem med nye.