Norges mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Kirsten Øystese skrev om det i januar 2022 i artikkelen Slik kan vi nå 2030-målet på Energi&Klima. Etter en grundig gjennomgang av de forskjellige utslipp-sektorene konkluderer hun med at det ikke er helt umulig. Men mellom linjene skinner det gjennom at hun ikke tror at det vil skje. Min egen reaksjon var at det definitivt ikke vil skje, med mindre økonomien kollapser på en måte som ingen ønsker.
Hennes gode gjennomgang får meg til å innse at med dagens ovenfra-og-ned innfallsvinkel i en økonomi som vokser er det umulig å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 uten å gjøre dumme ting og/eller å øke utslippene globalt. Globalt er det dumt å elektrifisere sokkelen, for den strømmen kan gi bedre klimagevinst til en mindre kostnad andre steder. Dessuten vil Norge med dagens prognoser ikke ha kraftoverskudd i 2030; vi trenger strømmen på land. Vi kan legge ned produktive oljefelt i stor skala. I transportsektoren kan vi skrote fullt brukbare biler, lastebiler etc og erstatte dem med elektriske kjøretøy. Men kjøretøyene vi skroter vil bli brukt andre steder, dvs. at vi bare flytter utslippene. Dessuten er det store utslipp i forbindelse med produksjon av elektriske kjøretøy, selv om de kommer i utslippsregnskapene til andre land.
Men sett fra individnivå tror jeg at 55 prosent utslippskutt er mulig. Hver enkelt kan minimere flyreiser, bile mindre, kaste mindre, spise mer plantebasert mat, ikke kjøpe unødvendige ting som nye klær når en egentlig har nok, feriere i nærområdet, osv. Dvs. at målet er mulig på individnivå gjennom nedvekst.
Som det fremgår av forrige avsnitt er det enkelt å redusere utslippene på individnivå. Men å gjøre det kontrollert på nasjonalt og globalt nivå er mye vanskeligere.
Etter å ha lest Øystese's artikkel kom jeg over en artikkel i The Trouble, Ecosocialism is the Horizon, Degrowth is the Way. Den er om boken Less Is More - How Degrowth Will Save the World av Jason Hickel. Artikkellen begynner med omtale av selve boken, og den avslutter med et langt intervju av forfatteren. Spørsmålene er gode, og intervjuet utdyper synspunktene hans. Jeg anbefaler derfor å lese intervjuet, kanskje etter å ha lest innlegget du leser nå.
Jeg bestilte Less is More og leste den godt. Resten av innlegget er min forståelse av budskapet til Hickel.
