Produksjon, forbruk og overføringer av strøm i sørligste Norge

De forrige innleggene på bloggen er om den høye strømprisen i det sørligste Norge høsten 2021 og vinteren 2021/2022. Dette innlegget vil se nærmere på produksjonen, forbruket og overføringene av strøm til og fra dette området.

Som vist i figur 9 i innlegget Rekorddyr strøm er Norge delt inn i fem prisområder. Prisområdene NO1 (østlandet), NO2 (sørlandet opp til Drammen) og NO5 (vestlandet) har gode strøm-forbindelser seg imellom, og de har derfor stort sett hatt samme høye pris. Jeg omtaler disse tre områdene som sørligste Norge.

Flere figurer i det nevnte innlegget viser produksjons- og overføringskapasiteter til og fra sørligste Norge. Innlegget som du leser nå, viser hvordan disse kapasitetene ble brukt i 2020 og 2021.

Overføringer

Figurene i innlegget er basert på data hentet fra Nord Pool i løpet av februar 2022. 

Figur 1 viser netto overføringer per uke til og fra sørligste Norge i 2020 og 2021. Positive verdier er eksport fra sørligste Norge og negative verdier er import. Benevningen på vertikal akse er gigawattimer GWt per uke. Det er en million kilowattimer i en GWt, og det er tusen GWt i en Terrawattime TWt.

Figur 1: Netto strømeksport fra sørligste Norge. Negative verdier er import.

De grønne kurvene viser at overføringene til og fra NO3 (midt-Norge) er mest import til sørligste Norge. De andre overføringene er mest eksport fra sørligste Norge. Eksport gjennom kabler dominerer. Strømmen gjennom kablene gikk stort sett fra Norge til utlandet i både 2020 og 2021. Kraftutvekslingen mot Sverige var mer balansert med betydelig import i noen uker.

Strømstøtte ─ Myte og virkelighet

I perioden desember 2021 til mars 2022 gir staten støtte til husholdningene pga de høye strømprisene. I pressemeldingen 11. desember 2021 skrev regjeringen at støtten '... fungerer slik at husholdningene får et fratrekk på regningen når strømprisene er ekstraordinært høye. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere halvparten av prisen over dette nivået.' Prosentsatsen ble økt fra 50 til 55 prosent før den ble satt ut i livet. NVE skrev på en nettside 21. desember 2021 at 'Den foreslåtte ordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt 55% av kostnadene over 70 øre per kWt eks mva.' (Senere har NVE fjernet denne nettsiden.)

I pressemeldingen datert 8. januar 2022 skrev regjeringen at 'Sikringsordningen regjeringen la fram i desember og som et samlet storting stemte for denne uken går ut på at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået oppjusterer nå regjeringen fra 55 til 80 prosent.'

Mange, meg selv inkludert, forsto støtten slik at den kuttet toppene av spotprisen i de timene den var høy. Dvs at med prosentsatsen 55 ville en spotpris på f.eks. 400 øre per kilowattime bli redusert med 330 øre multiplisert med 0,55, dvs. med 181,5 øre. Jeg mener at sitatene over gir grunnlag for denne tolkningen. Men den er feil, en myte, som jeg snart vil forklare.

Men så, 21. januar 2022, skrev NVE på nettsiden sin at 'Strømstøtteordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt et beløp per kWh som tar utgangspunkt i gjennomsnittsprisen per måned på den nordiske kraftbørsen (NordPool). Dersom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen overstiger 70 øre per kWh, vil kunden få tilbakebetalt en andel av differansen mellom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen og 70 øre per kWh. Denne andelen er 55 % for desember, og er foreslått å være 80 % for januar, februar og mars'. Dette er så klart formulert at det er opplagt at myten er gal. NVE nettsiden viser også enkle regneeksempler som godt illustrerer støtten.

Nettavisen skrev 16. januar 2022 artiklen Advarer mot strømstøtte-myte: - Det er egentlig helt feil. Den forklarer godt både myten og slik det virkelig er. Strømstøtten kutter ikke toppene. Den er det samme hver eneste time hele måneden. Nøyaktig hvor stor den er vet vi ikke før måneden er over og vi vet Nordpools gjennomsnitlige spotpris i måneden.

Linkene gjengitt i de foregående avsnittene fokuserer på hvor mye støtte vi får. Men for oss strømkunder er det viktigste å vite hva vi må betale per kilowattime (kWt). Figur 1 viser det.

Figur 1: Variabel strømpris som en funksjon av spotpris med 80 prosent støtte.

Y aksen viser prisen, med moms og alle variable avgifter inkludert, som vi må betale per kWt. Den er en funksjon av både spotprisen i øyeblikket og av gjennomsnittet av spotprisen i måneden. X aksen viser spotprisen uten moms. Den varierer fra time til time både gjennom døgnet og fra døgn til døgn. Cirka klokken 12 hver dag offentliggjør Nordpool denne spotprisen for det påfølgende døgnet. Gjennomsnittet av spotprisen vet vi ikke før måneden er omme. 

Rekorddyr strøm

Strømmen i Sør-Norge har høsten 2021 og så langt påfølgende vinter vært rekorddyr. Faktisk.no forklarte i en artikkel 12. desember 2021 at strømkablene til utlandet jevner ut prisen mellom områdene som de forbinder. I det siste har strømmen av forskjellige årsaker vært dyr i nordlige Europa, og da blir den dyr i sørlige Norge også. Artikkelen er klar på at den dyre strømmen ikke skyldes EUs energibyrå ACER. 

Mellom kl 17 og 18 om ettermiddagen 21. desember ble det satt ny prisrekord i sørlige Norge med 6,12 kr/kWt på NordPool. Det var prisen uten moms og andre avgifter. Innlegget som du leser nå, ser på priser, produksjon og kraftutveksling i denne timen for å forstå hva som skjedde. Innlegget ser ikke på hvorfor det skjedde.

Alle påfølgende tall er for den rekorddyre timen. Data er primært hentet fra nettstedet electricityMap, som ofte forkortes til eMap Det er et imponerende nettsted som anbefales ! eMap viser mange detaljer for de siste 24 timene. eMap gir ikke mulighet til å gå tilbake i tid for å se eldre detaljer. De detaljerte data i dette innlegget ble lest fra nettstedet 22. desember.

Forbudstraktaten mot atomvåpen

Dette er siste av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Jeg har i to tidligere innlegg skrevet om koblingen mellom atomkraft og spredning av atomvåpen og om koblingen mellom atomkraft og atomvåpen hos landene som allerede har slike våpen. Jo mer jeg leser om disse koblingene, jo klarere og sterkere trer de frem. Drivkraften bak atomforskningen under andre verdenskrig var å utvikle atombombe. Det militære aspektet har i hele etterkrigstiden vært dominerende. 

Innlegget som du leser nå, diskuterer om atomvåpen bør forbys, og det konkluderer med at det bør de. Pga. den sterke koblingen mellom atomvåpen og atomkraftverk er konklusjonen enda et argument mot å satse på atomkraft.

Norge har undertegnet ikkespredningsavtalen. Den skal hindre at nye land skaffer seg atomvåpen. Det er bred politisk enighet om den avtalen. Men det er stor politisk uenighet om Norge bør undertegne Traktaten om forbud mot atomvåpen, den såkalte Forbudstraktaten. De som undertegner traktaten, forplikter seg til ikke å bruke atomvåpen og til ikke å la andre bruke atomvåpen på sine vegne. Mange mener at det siste punktet er problematisk for Norge, for som Nato-medlem har Norge vært, og er fremdeles, under den såkalte atomparaplyen til USA. Argumentet mot å undertegne traktaten er hovedsaklig at NATO trenger avskrekkingen som atomvåpen gir, og at traktaten er lite verdt når de som har atomvåpen, ikke slutter seg til den. Ingen Nato-land har undertegnet traktaten. Men det er mange argumenter for å slutte seg til den. Basert på en rapport fra Folkerettsinstituttet, tre kronikker, et åpent brev og innlegg fra The bulletin of Atomic Scientists vil jeg gi en oversikt over disse argumentene. Innlegget avsluttes med min konklusjon, som er at vi bør undertegne traktaten.

Kobling atomkraft og atomvåpen

Dette er femte av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Innlegget Atomkraft og spredning av atomvåpen som jeg skrev for drøye to år siden, var om den sterke koblingen mellom atomkraft og spredning av atomvåpen. Det samme gjorde kronikken Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig i Aftenposten som fysikerne Morten Bremer Mærli og Halvor Klippe skrev et halvt år senere. Innlegget som du leser nå, er om den sterke koblingen mellom atomkraft, forskningsreaktorer og atomvåpen i land som allerede har eller nesten har atomvåpen.

Moderne atomkraftverk

Dette er fjerde av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Mange mener at atomkraft møter motstand fordi dagens lettvannsreaktorer har innebygde svakheter. De er veldig kostbare å bygge og å dekommisjonere (demontere etter endt bruk), det tar lang tid å bygge dem, de bruker uranbrenselet lite effektivt, det har vært flere alvorlige ulykker med dem, de genererer mye farlig avfall som vi enda ikke har en endelig løsning for, og de bidrar til spredning av atomvåpen. Disse svakhetene har fått mange til ikke å ville satse på atomkraft. Noen vil satse på andre typer atomkraftverk som de mener at ikke har disse innebygde svakhetene. Disse alternativene blir gjerne omtalt som moderne og avanserte atomkraftverk. Et eksempel er MDG som vil satse på 'Moderne reaktorteknologi', riktignok uten å konkretisere hva 'moderne' er. 

Sammendrag

Nesten alle atomreaktorene som er i drift og under bygging i dag, er lettvannsreaktorer. De bruker vanlig vann som kjølemiddel og moderator. Kjølemiddelet overfører varmen fra atombrenselet til den delen av reaktoren som produserer dampen som driver de strømgenererende turbinene. Moderatoren reduserer hastigheten til nøytronene som frigjøres i fisjonsprosessen slik at de kan generere nye fisjoner. (Fisjon er her spalting av atomkjerne). De alternative reaktortypene bruker andre medier som kjølemiddel og moderator. Noen av dem bruker ikke moderator og de kalles derfor hurtigreaktorer. Det er misvisende å kalle disse alternativene for moderne fordi konseptene som de bygger på, som oftest er mange tiår gamle og har blitt forsket på og prøvd tidligere.

Det hevdes at noen av de alternative reaktortypene kan bruke dagens radioaktive avfall som brensel. Disse kalles formeringsreaktorer. Det krever imidlertid en kostbar og farlig behandling av avfallet først, og bare en liten del av det kan gjenbrukes. 

De alternative reaktortypene har, sammenlignet med lettvannsreaktorene, fordeler på hver sine områder, men de har også sine ulemper på hver sine områder. Totalt sett har ingen av dem fordeler som forsvarer risikoen forbundet med dem.

Norsk atomforskning

Dette er tredje av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Miljøpartiet de grønne skriver i sitt partiprogram som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2021, at de vil '... opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi.' 

Vårt potensiale av vannkraft, solkraft og vindkraft både på land og offshore gjør det unødvendig å bygge atomreaktorer i Norge. Vannkraft med vann fra magasiner i høyfjellet kan reguleres raskt, og er en ideell balansekraft til den variable sol- og vindkraften. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi skal prioritere å bruke penger på å forske på atomreaktorteknologi. Dette innlegget oppsummerer problemene som forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden gir oss i mange tiår etter at de er stengt. Vi trenger ikke nye problemer på det området ! Det begrunnes i resten av innlegget.