Snemengde i Nordmarka t.o.m. 2026

Det forrige innlegget, Skidager i Nordmarka t.o.m. 2026, viste antall skidager i hver skisesong fra 1900 til 2026. En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Antall skidager er basert på en ja/nei avgjørelse, der det ikke skilles mellom snedybde 25 cm og mye høyere snedybder. Det er derfor interessant å vurdere et plot som som viser snemengde i stedet for antall skidager. Vi definerer snemengde som summen av alle de daglige snedybdene i aktuell sesong. Denne snemengden får benevning meterdager. Benevningen kan forklares med følgende tankeeksperiment. Snedybde 0,5 meter hver dag i januar gir snemengde 31*0,5 meterdager, dvs 15,5 meterdager.

Vi begrenser tidsperioden for plotet med snemengder til skisesongene fra 1955 til 2026. I denne perioden er det sammenhengende snedybdemålinger på Bjørnholt, som ligger 360 m.o.h. Målingene er hentet fra  Meteorologisk institutt som forklart i det forrige innlegget.

Figur 1 viser snemengde i skisesongene 1955 til 2026. Den tykke blå streken er 30-års glidende middel.

Figur 1: Snemengde per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av snemengdene i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i inneværende år. Årsverdiene, avrundet til nærmeste heltall, for de siste ni sesongene er 136, 73, 29, 77, 43, 97, 87, 42 og 30 meterdager.

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2026

Både i 2016, 2018,  2020, 2022, 2023, 2024 og 2025 skrev jeg innlegg her på hpklima om antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen var opprinnelig å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 valgte jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det var interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. Og i 2025 og 2026 gjorde/gjør jeg det fordi disse skisesongene var dårlige og veier opp for de to nevnte gode sesongene.

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Figur 1: Snedybde på Bjørnholt i Nordmarka i skisesongen 2026.

Skisesongen 2026 begynte dårlig, som Figur 1 viser. Figuren er hentet fra Yr. Den viser snedybden på Bjørnholt i Nordmarka 360 m.o.h. gjennom skisesongen 2026. Snedybde var ikke over 10 cm i hverken november eller desember. Det falt sne i begynnelsen av januar, men det var først 14. januar at snedybden ble mer enn 25 cm. Maksimal snedybde var 57 cm 23. februrar. Den holdt seg over 25 cm t.o.m. 12. mars; deretter falt den raskt og allerede 27. mars var den nede i null. Dette gir totalt 58 skidager, 7 færre enn i forrige sesong.

Figur 2 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2026. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste fire sesongene har jeg hentet dem fra Yr.

Figur 2: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste ni sesongene er 126, 103, 45, 118, 89, 136, 123, 65 og 58 skidager.

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2025

Både i 2016, 2018,  2020, 2022, 2023 og i 2024 skrev jeg innlegg her på hpklima om antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 valgte jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det er interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. Og nå i 2025 gjør jeg det fordi skisesongen 2025 var dårlig og veier opp for de to foregående gode sesongene.

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Skisesongen 2025 begynte normalt med første snøfall 6. desember. Snødybden på Bjørnholt 360 m.o.h var da cirka 20 cm. Den første skidagen kom imidlertid først 7. januar, som er betydelig senere enn normalt. Deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 15. mars med unntak av 8., 9. og 10. mars. Det gir totalt 65 skidager.

Figur 1: Snødybde [cm] på Bjørnholt i skisesongen 2025.

I de to foregående skisesongene holdt snødybden seg over 25 cm til langt ut på våren. Det gjorde den ikke i år.

Figur 2 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2025. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste tre sesongene har jeg hentet dem fra Yr.

Figur 2: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste åtte sesongene er 126, 103, 45, 118, 89, 136, 123 og 65 skidager.

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2024

Både i 2016, 2018,  2020, 2022 og i 2023 skrev jeg innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 velger jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det er interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. 

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Skisesongen 2024 begynte lovende, med snøfall allerede i slutten av oktober. Den første skidagen kom imidlertid først 10. desember, som er ganske normalt. Deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 11. april med unntak av 19 desember. Se Figur 1, som er et utsnitt fra en tilsvarende figur på Yr.  Det gir totalt 123 skidager i sesongen 2024.

Figur 1: Snødybde [cm] på Bjørnholt i skisesongen 2024.

I fjor holdt snødybden seg over 25 cm helt til 6. mai. Jeg tar likevel sjansen på å publisere årets innlegg nå i slutten av april, både fordi det nå ikke er snø på Bjørnholt og fordi værvarselet fremover er mildt. Jeg får heller korrigere innlegget i ettertid hvis det skulle falle mye snø i mai.

Figur 2 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2024. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste to sesongene har jeg hentet dem fra Yr.

Figur 2: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste åtte sesongene er 51, 126, 103, 45, 118, 89, 136 og 123 skidager.

Snødybde i Nordmarka gjennom vinteren t.o.m. 2023

Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Dette spørsmålet er bakgrunnen for det forrige innlegget Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023. Innlegget som du leser nå, analyserer snødybdene fra en litt annen vinkel, og det analyserer snødybdene gjennom hele vinteren. 

Den meteorologiske stasjonen på Bjørnholt ligger 360 meter over havet i det aktuelle området. Der har vi frem til nå sammenhengende snødybdemålinger fra november 1954 og sammenhengende temperaturmålinger fra oktober 2007. De 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger er basisen for dette notatet.

Snødybdene endrer seg mye gjennom kalendermånedene. Mest i månedene tidlig og sent på vinteren, men også midt på vinteren. Derfor deler jeg hver måned inn i fem deler og beregner middelverdien av snødybdene i hver del. Den første delen er datoene fra 1. til 6., andre delen fra 7. til 12., midterste delen fra 13. til 18., nest siste delen fra 19. til 24., og siste delen fra 25. og ut måneden.

Jeg deler de 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger opp i sju tiår, som vist i symbol/fargeforklaringen øverst til venstre i figuren under.

Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023

Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Aktuelle tidspunkt for Holmenkollmarsjen i 2024 er midt i februar og midt i mars. Dette spørsmålet er bakgrunnen for innlegget som du leser nå.

Innlegget er et lite utdrag fra notatet Snødybde og temperatur i Nordmarka gjennom vinteren t.o.m. 2023. Det går gjennom alle månedene fra november til mai. Det har mange flere figurer, og det gjengir de numeriske verdiene som figurene bygger på. Senere i innlegget omtales det som Bakgrunnsnotatet. 

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2023

Både i 2016, 2018,  2020 og 2022 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men nå i 2023 velger jeg å gjøre det allerede etter ett år, av to årsaker. I vinter ble jeg kontaktet av Nils Andberg i Skiforeningen som lurte på hvordan snøforholdene utvikler seg gjennom skisesongen. Både han og jeg hadde en subjektiv oppfatning av at klimaendringene hadde ødelagt mer i den første delen enn i den siste delen av vinteren, og vi var begge interessert i om dataene støttet vår oppfatning. Innleggene etter det som du leser nå, vil handle om dette. Den andre årsaken er den veldig gode 2023 skisesongen. Det er interessant å se den i sammenheng med de foregående skisesongene. 

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. 

Skisesongen 2023 begynte ikke så lovende. Den første skidagen kom først 22. desember. Men deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 6. mai.

Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2023. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt.

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

Grønn vekst eller nedvekst

I mange tiår har den rådende klimapolitikken basert seg på at utslipp av klimagasser og belastningen på miljøet kan reduseres selv om økonomien vokser. Dette skal skje gjennom grønn vekst der vi bruker ny og bedre teknologi for å produsere energi, varer og tjenester smartere, og ved gjenbruk av materialer. Noen tviler på om det er mulig. En av disse er Jason Hickel. I boken Less is More - How Degrowth will save the World argumenterer han for at forbruket i rike land må reduseres.

Boken til Jason Hickel er god, og jeg skjønner godt argumentasjonen hans. Med den rådende grønn vekst modellen gjennom de siste fem tiårene har både utslipp og belastning på miljøet økt, og da er det nærliggende å konkludere med at modellen ikke fungerer. Men det er alltid nyttig å høre motargumenter. På Oxford universitetet var det nylig en god diskusjon mellom forfatteren Jason Hickel og professor Sam Fankhauser. Sistnevnte argumenterer for grønn vekst. Diskusjonen ble tatt opp på halvannen time lang video som nå ligger på Youtube. Et innlegg på Lars Verkets nettside homoludens gjorde meg oppmerksom på den. (Videoen starter litt ut i diskusjonen. Du må dra slideren tilbake til start for å få med alt.)

Det forrige innlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, baserer seg mye på boken til Jason Hickel. Mesteparten av det jeg skrev der ble ikke sagt i diskusjonsvideoen, og det blir derfor ikke gjentatt i innlegget som du leser nå.

Jeg vil i dette innlegget prøve å gi et mest mulig objektivt omtale av videoen. 

Nedvekst for å nå klimamålene

Norges mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Kirsten Øystese skrev om det i januar 2022 i artikkelen Slik kan vi nå 2030-målet på Energi&Klima. Etter en grundig gjennomgang av de forskjellige utslipp-sektorene konkluderer hun med at det ikke er helt umulig. Men mellom linjene skinner det gjennom at hun ikke tror at det vil skje. Min egen reaksjon var at det definitivt ikke vil skje, med mindre økonomien kollapser på en måte som ingen ønsker.

Hennes gode gjennomgang får meg til å innse at med dagens ovenfra-og-ned innfallsvinkel i en økonomi som vokser er det umulig å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 uten å gjøre dumme ting og/eller å øke utslippene globalt. Globalt er det dumt å elektrifisere sokkelen, for den strømmen kan gi bedre klimagevinst til en mindre kostnad andre steder. Dessuten vil Norge med dagens prognoser ikke ha kraftoverskudd i 2030; vi trenger strømmen på land. Vi kan legge ned produktive oljefelt i stor skala. I transportsektoren kan vi skrote fullt brukbare biler, lastebiler etc og erstatte dem med elektriske kjøretøy. Men kjøretøyene vi skroter vil bli brukt andre steder, dvs. at vi bare flytter utslippene. Dessuten er det store utslipp i forbindelse med produksjon av elektriske kjøretøy, selv om de kommer i utslippsregnskapene til andre land. 

Men sett fra individnivå tror jeg at 55 prosent utslippskutt er mulig. Hver enkelt kan minimere flyreiser, bile mindre, kaste mindre, spise mer plantebasert mat, ikke kjøpe unødvendige ting som nye klær når en egentlig har nok, feriere i nærområdet, osv. Dvs. at målet er mulig på individnivå gjennom nedvekst.

Som det fremgår av forrige avsnitt er det enkelt å redusere utslippene på individnivå. Men å gjøre det kontrollert på nasjonalt og globalt nivå er mye vanskeligere. 

Etter å ha lest Øystese's artikkel kom jeg over en artikkel i The Trouble, Ecosocialism is the Horizon, Degrowth is the Way. Den er om boken Less Is More - How Degrowth Will Save the World av Jason Hickel. Artikkellen begynner med omtale av selve boken, og den avslutter med et langt intervju av forfatteren. Spørsmålene er gode, og intervjuet utdyper synspunktene hans. Jeg anbefaler derfor å lese intervjuet, kanskje etter å ha lest innlegget du leser nå. 

Jeg bestilte Less is More og leste den godt. Resten av innlegget er min forståelse av budskapet til Hickel.

Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er tredje innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Det forrige innlegget viste at i vintermånedene på Bjørnholt synker snødybden mens temperaturen stiger. Innlegget diskuterte også sammenhengen mellom snødybde og temperatur. Innlegget som du leser nå, gjør en tilsvarende gjennomgang av snødybde og nedbør. Utviklingen i snødybde i alle vintermånedene ble vist i det forrige innlegget, og den gjentas ikke her.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2007 og 2008, og de dekker tidsrommet 1993 til 2022.

I alle månedene har nedbørsmengden steget siden midten av 1970-talet.

Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er andre innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars. Middelverdiene er beregnet over 30 år. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars.

Snødybden synker i alle månedene. Glidende middelverdi for desember har sunket under 25 cm, som betyr at desember nå normalt ikke har skimuligheter ute i terrenget.

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2022

Både i 2016, i 2018 og i 2020 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Jeg har nå oppdatert analysene med meteorologiske data som også inkluderer skisesongene 2021 og 2022. Dette har jeg dokumentert i notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022. Her på bloggen hpklima legger jeg det ut som tre innlegg. Det første er det du leser nå, nummer to er Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022, og det tredje er Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022. Det nevnte notatet inneholder litt mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene.

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år.

En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2022. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. 

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de seks siste sesongene er 51, 126, 103, 45, 118 og 89 skidager.

Produksjon, forbruk og overføringer av strøm i sørligste Norge

De forrige innleggene på bloggen er om den høye strømprisen i det sørligste Norge høsten 2021 og vinteren 2021/2022. Dette innlegget vil se nærmere på produksjonen, forbruket og overføringene av strøm til og fra dette området.

Som vist i figur 9 i innlegget Rekorddyr strøm er Norge delt inn i fem prisområder. Prisområdene NO1 (østlandet), NO2 (sørlandet opp til Drammen) og NO5 (vestlandet) har gode strøm-forbindelser seg imellom, og de har derfor stort sett hatt samme høye pris. Jeg omtaler disse tre områdene som sørligste Norge.

Flere figurer i det nevnte innlegget viser produksjons- og overføringskapasiteter til og fra sørligste Norge. Innlegget som du leser nå, viser hvordan disse kapasitetene ble brukt i 2020 og 2021.

Overføringer

Figurene i innlegget er basert på data hentet fra Nord Pool i løpet av februar 2022. 

Figur 1 viser netto overføringer per uke til og fra sørligste Norge i 2020 og 2021. Positive verdier er eksport fra sørligste Norge og negative verdier er import. Benevningen på vertikal akse er gigawattimer GWt per uke. Det er en million kilowattimer i en GWt, og det er tusen GWt i en Terrawattime TWt.

Figur 1: Netto strømeksport fra sørligste Norge. Negative verdier er import.

De grønne kurvene viser at overføringene til og fra NO3 (midt-Norge) er mest import til sørligste Norge. De andre overføringene er mest eksport fra sørligste Norge. Eksport gjennom kabler dominerer. Strømmen gjennom kablene gikk stort sett fra Norge til utlandet i både 2020 og 2021. Kraftutvekslingen mot Sverige var mer balansert med betydelig import i noen uker.

Strømstøtte ─ Myte og virkelighet

I perioden desember 2021 til mars 2022 gir staten støtte til husholdningene pga de høye strømprisene. I pressemeldingen 11. desember 2021 skrev regjeringen at støtten '... fungerer slik at husholdningene får et fratrekk på regningen når strømprisene er ekstraordinært høye. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere halvparten av prisen over dette nivået.' Prosentsatsen ble økt fra 50 til 55 prosent før den ble satt ut i livet. NVE skrev på en nettside 21. desember 2021 at 'Den foreslåtte ordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt 55% av kostnadene over 70 øre per kWt eks mva.' (Senere har NVE fjernet denne nettsiden.)

I pressemeldingen datert 8. januar 2022 skrev regjeringen at 'Sikringsordningen regjeringen la fram i desember og som et samlet storting stemte for denne uken går ut på at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået oppjusterer nå regjeringen fra 55 til 80 prosent.'

Mange, meg selv inkludert, forsto støtten slik at den kuttet toppene av spotprisen i de timene den var høy. Dvs at med prosentsatsen 55 ville en spotpris på f.eks. 400 øre per kilowattime bli redusert med 330 øre multiplisert med 0,55, dvs. med 181,5 øre. Jeg mener at sitatene over gir grunnlag for denne tolkningen. Men den er feil, en myte, som jeg snart vil forklare.

Men så, 21. januar 2022, skrev NVE på nettsiden sin at 'Strømstøtteordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt et beløp per kWh som tar utgangspunkt i gjennomsnittsprisen per måned på den nordiske kraftbørsen (NordPool). Dersom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen overstiger 70 øre per kWh, vil kunden få tilbakebetalt en andel av differansen mellom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen og 70 øre per kWh. Denne andelen er 55 % for desember, og er foreslått å være 80 % for januar, februar og mars'. Dette er så klart formulert at det er opplagt at myten er gal. NVE nettsiden viser også enkle regneeksempler som godt illustrerer støtten.

Nettavisen skrev 16. januar 2022 artiklen Advarer mot strømstøtte-myte: - Det er egentlig helt feil. Den forklarer godt både myten og slik det virkelig er. Strømstøtten kutter ikke toppene. Den er det samme hver eneste time hele måneden. Nøyaktig hvor stor den er vet vi ikke før måneden er over og vi vet Nordpools gjennomsnitlige spotpris i måneden.

Linkene gjengitt i de foregående avsnittene fokuserer på hvor mye støtte vi får. Men for oss strømkunder er det viktigste å vite hva vi må betale per kilowattime (kWt). Figur 1 viser det.

Figur 1: Variabel strømpris som en funksjon av spotpris med 80 prosent støtte.

Y aksen viser prisen, med moms og alle variable avgifter inkludert, som vi må betale per kWt. Den er en funksjon av både spotprisen i øyeblikket og av gjennomsnittet av spotprisen i måneden. X aksen viser spotprisen uten moms. Den varierer fra time til time både gjennom døgnet og fra døgn til døgn. Cirka klokken 12 hver dag offentliggjør Nordpool denne spotprisen for det påfølgende døgnet. Gjennomsnittet av spotprisen vet vi ikke før måneden er omme. 

Rekorddyr strøm

Strømmen i Sør-Norge har høsten 2021 og så langt påfølgende vinter vært rekorddyr. Faktisk.no forklarte i en artikkel 12. desember 2021 at strømkablene til utlandet jevner ut prisen mellom områdene som de forbinder. I det siste har strømmen av forskjellige årsaker vært dyr i nordlige Europa, og da blir den dyr i sørlige Norge også. Artikkelen er klar på at den dyre strømmen ikke skyldes EUs energibyrå ACER. 

Mellom kl 17 og 18 om ettermiddagen 21. desember ble det satt ny prisrekord i sørlige Norge med 6,12 kr/kWt på NordPool. Det var prisen uten moms og andre avgifter. Innlegget som du leser nå, ser på priser, produksjon og kraftutveksling i denne timen for å forstå hva som skjedde. Innlegget ser ikke på hvorfor det skjedde.

Alle påfølgende tall er for den rekorddyre timen. Data er primært hentet fra nettstedet electricityMap, som ofte forkortes til eMap Det er et imponerende nettsted som anbefales ! eMap viser mange detaljer for de siste 24 timene. eMap gir ikke mulighet til å gå tilbake i tid for å se eldre detaljer. De detaljerte data i dette innlegget ble lest fra nettstedet 22. desember.

Forbudstraktaten mot atomvåpen

Dette er siste av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Jeg har i to tidligere innlegg skrevet om koblingen mellom atomkraft og spredning av atomvåpen og om koblingen mellom atomkraft og atomvåpen hos landene som allerede har slike våpen. Jo mer jeg leser om disse koblingene, jo klarere og sterkere trer de frem. Drivkraften bak atomforskningen under andre verdenskrig var å utvikle atombombe. Det militære aspektet har i hele etterkrigstiden vært dominerende. 

Innlegget som du leser nå, diskuterer om atomvåpen bør forbys, og det konkluderer med at det bør de. Pga. den sterke koblingen mellom atomvåpen og atomkraftverk er konklusjonen enda et argument mot å satse på atomkraft.

Norge har undertegnet ikkespredningsavtalen. Den skal hindre at nye land skaffer seg atomvåpen. Det er bred politisk enighet om den avtalen. Men det er stor politisk uenighet om Norge bør undertegne Traktaten om forbud mot atomvåpen, den såkalte Forbudstraktaten. De som undertegner traktaten, forplikter seg til ikke å bruke atomvåpen og til ikke å la andre bruke atomvåpen på sine vegne. Mange mener at det siste punktet er problematisk for Norge, for som Nato-medlem har Norge vært, og er fremdeles, under den såkalte atomparaplyen til USA. Argumentet mot å undertegne traktaten er hovedsaklig at NATO trenger avskrekkingen som atomvåpen gir, og at traktaten er lite verdt når de som har atomvåpen, ikke slutter seg til den. Ingen Nato-land har undertegnet traktaten. Men det er mange argumenter for å slutte seg til den. Basert på en rapport fra Folkerettsinstituttet, tre kronikker, et åpent brev og innlegg fra The bulletin of Atomic Scientists vil jeg gi en oversikt over disse argumentene. Innlegget avsluttes med min konklusjon, som er at vi bør undertegne traktaten.

Kobling atomkraft og atomvåpen

Dette er femte av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Innlegget Atomkraft og spredning av atomvåpen som jeg skrev for drøye to år siden, var om den sterke koblingen mellom atomkraft og spredning av atomvåpen. Det samme gjorde kronikken Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig i Aftenposten som fysikerne Morten Bremer Mærli og Halvor Klippe skrev et halvt år senere. Innlegget som du leser nå, er om den sterke koblingen mellom atomkraft, forskningsreaktorer og atomvåpen i land som allerede har eller nesten har atomvåpen.

Moderne atomkraftverk

Dette er fjerde av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Mange mener at atomkraft møter motstand fordi dagens lettvannsreaktorer har innebygde svakheter. De er veldig kostbare å bygge og å dekommisjonere (demontere etter endt bruk), det tar lang tid å bygge dem, de bruker uranbrenselet lite effektivt, det har vært flere alvorlige ulykker med dem, de genererer mye farlig avfall som vi enda ikke har en endelig løsning for, og de bidrar til spredning av atomvåpen. Disse svakhetene har fått mange til ikke å ville satse på atomkraft. Noen vil satse på andre typer atomkraftverk som de mener at ikke har disse innebygde svakhetene. Disse alternativene blir gjerne omtalt som moderne og avanserte atomkraftverk. Et eksempel er MDG som vil satse på 'Moderne reaktorteknologi', riktignok uten å konkretisere hva 'moderne' er. 

Sammendrag

Nesten alle atomreaktorene som er i drift og under bygging i dag, er lettvannsreaktorer. De bruker vanlig vann som kjølemiddel og moderator. Kjølemiddelet overfører varmen fra atombrenselet til den delen av reaktoren som produserer dampen som driver de strømgenererende turbinene. Moderatoren reduserer hastigheten til nøytronene som frigjøres i fisjonsprosessen slik at de kan generere nye fisjoner. (Fisjon er her spalting av atomkjerne). De alternative reaktortypene bruker andre medier som kjølemiddel og moderator. Noen av dem bruker ikke moderator og de kalles derfor hurtigreaktorer. Det er misvisende å kalle disse alternativene for moderne fordi konseptene som de bygger på, som oftest er mange tiår gamle og har blitt forsket på og prøvd tidligere.

Det hevdes at noen av de alternative reaktortypene kan bruke dagens radioaktive avfall som brensel. Disse kalles formeringsreaktorer. Det krever imidlertid en kostbar og farlig behandling av avfallet først, og bare en liten del av det kan gjenbrukes. 

De alternative reaktortypene har, sammenlignet med lettvannsreaktorene, fordeler på hver sine områder, men de har også sine ulemper på hver sine områder. Totalt sett har ingen av dem fordeler som forsvarer risikoen forbundet med dem.

Norsk atomforskning

Dette er tredje av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Miljøpartiet de grønne skriver i sitt partiprogram som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2021, at de vil '... opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi.' 

Vårt potensiale av vannkraft, solkraft og vindkraft både på land og offshore gjør det unødvendig å bygge atomreaktorer i Norge. Vannkraft med vann fra magasiner i høyfjellet kan reguleres raskt, og er en ideell balansekraft til den variable sol- og vindkraften. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi skal prioritere å bruke penger på å forske på atomreaktorteknologi. Dette innlegget oppsummerer problemene som forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden gir oss i mange tiår etter at de er stengt. Vi trenger ikke nye problemer på det området ! Det begrunnes i resten av innlegget.

Feilaktige argumenter for å satse på atomkraft

Dette er andre av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Å satse på atomkraft blir ofte begrunnet med at FNs klimapanel IPCC anbefaler det, og at atomkraft er en stabil kraftkilde som er nødvendig i fremtidens energimiks dominert av varierende sol- og vindenergi. Begge disse begrunnelsene for atomkraft er gale.

Rapportene fra FNs klimapanel IPCC gir ingen klare anbefalinger om atomkraft. I rapporten om 1,5 graders oppvarming, SR15, referer de i kapittel 2 til 85 utslippscenarier som med rimelig sannsynlighet vil holde global oppvarming under halvannen grad. Atomkraft i 2050 varierer veldig mellom disse scenariene. Medianen målt i kilowattimer øker, men den minker målt i prosent av total elektrisitetsproduksjon. Medianen er 8,87 prosent, og scenariene varierer mellom 1,02 prosent og 39,61 prosent. Rapporten sier at det enda ikke eksisterer storskala anlegg for langtidslagring av radioaktivt avfall, og at de negative effektene av gruvedrift etter uran og etter kull er sammenlignbare. I klimapanelets siste hovedrapport fra arbeidsgruppe 3 står det at en større satsing på atomkraft vil redusere utslippene av karbondioksid, men at det vil øke faren for ulykker, øke problemene med lagring av radioaktivt avfall, og øke faren for spredning av atomvåpen. De skriver at det er stor enighet om disse negative sidene. Det er derfor like galt å hevde at IPCC rapportene anbefaler satsing på atomkraft som å hevde at de ikke gjør det. Ferske rapporter fra andre institusjoner anslår mindre bruk av atomkraft enn SR15 gjør.